Viser fra reisen

Demo 06. August 2008
1. Endekvad (Mauritz-Hansen / Wandås) 7:17
2. Eg har sakna min heim (Mauritz-Hansen / Wandås) 5:56
3. Tru (Mauritz-Hansen) 4:47
4. Æra (Mauritz-Hansen / Wandås) 5:49
5. Skogens vandrer (Mauritz-Hansen) 3:41
6. Fortidens skygger (Mauritz-Hansen / Wandås) 7:22
Total running time 34:51

Cover art by Sara Bruun.

Espen Kringlen : guitars / Nora Krågebakk : vocals / Ivar Mauritz-Hansen : drums / Are Solheim : bass / Magnus Wandås : fiddles, synthesizers and flutes / Halstein Bagøien Moe : vocals / Gustav Jørgen Pedersen : vocals and synthesizers

Lyrics

  • Endekvad
  • Eg har sakna min heim
  • Tru
  • Æra
  • Skogens vandrer
  • Fortidens skygger

Endekvad

  • norsk

«Det er svart natt der jeg står ved havet og ser ut. Det vil si, jeg ser ingenting, men jeg står nå der. Korte lysglimt gir en aning av grå horisont, langt der ute. Langt ute, forbi alle småøyer og skjær som jeg vet ligger der. I det fjerne trommer gudene stille. De varmer opp til det som skal komme … Plutselig …»

Menn rir ut, dør og kommer hjem.
Alt som er det skal forgå,
for går Han gjennom det.
Det som var, er og skal bli.

Menn rir ut, dør, og kommer hjem
ifra striden, fylt av blod og sand.
Således rir vi ut
gjennom tiden til vi står i brann,
men så, fra blådypet, reiser det seg,
reiser det seg et nytt land, og der er det fred.
Der har vi visdom. Der er det vin.
Der skal vi være sammen igjen
uten strid, uten trengsel, uten sorg.

Røst:
Fe dør, frender dør, så dør guder òg,
men har ikke òg våre barn sitt eget fe,
sitt eget folk og sine egne guder?
Ja, skal alltid den gamle enøyde mannen
legge vandringsstaven ned!
Ditt paradis er løgn, menneske!
Kan du ikke se? Se ut på solen,
kan du ikke alt se den skinne høyt i sky?

Menn rir ut, dør, og kommer igjen
ifra striden, fylt av blod og sand.
Alltid rider vi ut, att og att,
gjennom det som var, er, og atter skal bli,
og så, fra blådypet, atter igjen,
skal reise seg et nytt land, og der skal vi bo.
Der skal vi leve. Der skal vi dø.
Der skal vi drømme om det som skal bli
det neste Himmerik!

«Når havet bryter inn og knuser det som var
så formes nye strender der nye bekker renner.
For hver generasjon som ender
kommer en ny og slik får vi evig liv.
Det bygges nye grender der nye folk er venner,
der nye mennesker holder hender og der nye hjerter brenner.»

Eg har sakna min heim

  • norsk

Over Ægesland, ifrå fjerne kystar,
reiser vi heim …
heim til Noregsland.

Kvart tak som vi tek
får oss nærmare heimen.
Ro og Ro! – Åå, hei!
Ro og Ro! …
Ro og Ro til Noregsland!

Vi kjente den kalde motstand
fra vinder som ferdas på havet.
Vi ventar å kjenne varmen
som innafjords leier oss heim.

Langt herifrå
har eg sakna min heim?ad.
Ro og Ro! – Åå, hei!
Ro og Ro! …
Ro og Ro til Noregsland!

Vi kjempa for makt og rikdom
i land langt ifrå kjente kystar.
Når lyset frå Neset synes,
då veit vi at vår heim er nær.

Over lang, lang tid kan du være fri
til minnet flyr
heim til Noregsland.

Tru

  • norsk
  • english

Is og flammar skapa verdi
frå det tomrom ho ein gong var.
Myrkret drukna i vakre fargar.
Nå ser eg for eit land vi har.

Eg kjenner eit sakn til eit land av byrgskap, ære og kjærleik.
Eg hev eit krav på at dette landet er mitt i truleik.
Eg kallar det heim, for der eg bur lever folk eg veit er trú.
Eg vandrar til fjells, tåka sig vekk og der! Kva ser eg nå? Jo!

Eg ser fyre mine auge,
over hav og over fjell,
på vårt land, det fagraste rike.
Og eg sver på landets heilagdom,
å forsvara detta land,
for eit slikt syn er utan like.

Folk bleiv skapt til å bu og leva,
dyrka og hausta i harmoni.
Ja, høyr den song og kom sjå den gledja.
Ja, kven kan vel ha slik eit land som vi?

Eg hev eit band til eit land av byrgskap, ære og kjærleik.
Eg hev eit krav på at dette landet er mitt i truleik.
Eg kallar det heim, for der eg bur lever folk eg veit er trú.
Eg vandrar til fjells, tåka sig vekk og der! Kva ser eg nå? Jo!

Eg ser fyre mine auge,
på kvinnor og på menn,
for vårt land skal styrast av slike,
for vår trú er bygd på kjærleik
og ære for kvar mann
og kvinne i det fagraste rike.

Ice and fire bore the world
from the nothing it used to be
darkness foundered in seas of colour
gave me everything I can see

I carry a hope of a land of pride and honor and of love
I have a demand that this nation shall be true forevermore
I call to my home for where I live there are people fit for me
I wander the hills and as the droplets scatter, there, what do I see? Well,

I see with my own eyes
over mountains, over skies
on this land from the seas to the aether
and I swear upon this holy land
to keep it and be true
to its people and future forever

We were born to live life and love it
To sow and harvest in harmony
Though times may come with strife and hunger
and old men will guard us with jealousy

But I have a hope of a land of pride and honor and of love
I have a demand that this nation shall be true forevermore
I call to my home for where I live there are people fit for me
I wander the hills and as the droplets scatter, there, what do I see? Well,

I see with my own eyes
on our women and our men
for this land should be governed together
For our faith is built on honor
and on love for every man
and every woman from now to forever

Æra

  • norsk

Jeg ser for mine øyne den evige tid,
for vårt land, det blev skapt for å være.
Og vårt folk, som holder sammen
i frihet og i strid,
det skal holde på tro og på ære.
Må de leve i evig tid!

Mot nord ligger de fjell
som en gang de reiste
- Enige og troe, evige og troe -
og der stiller de tapre,
der fjellsiden spiller
- Enige og troe til de dør
Til fjellet faller. -

En æra er over,
en ny tid i emning
- Enige og troe, evige og troe -
Og hvi enn klemt de står,
til det land er de stemt
- Enige og troe til de dør
Til fjellet faller. -

Slekter skal komme, slekter skal gå,
men vårt folk vil for alltid bestå.

For far og for mor, en skål rundt vårt bord.
De gav oss landet, vår jord.
Nå venter de på oss i nord.

Vi holder vår ære, står ved vårt ord
og hedrer vår søster og bror,
for på heder og ære vi tror.

Fremad! Du tapre menneskeskare.
Fremtiden vil minnes deres navn.
Frægde frender, født til frihet.

Ved stranden der står der en liten tøs,
barføtt, med blomster i hånde.
Hun brenner en brenning der,
for hun holder den kjær.

Skogens vandrer

  • norsk
  • français

Skogens mørke og stille gjev hint om livet sin gang.
Eit bål gjev lys i ein vandrars liv. Fela speler skogens song.

Hjelpsam er eg mot troll og mann. Råd eg gjev åt dei som ber,
så folk fekk veta om eld og vatn. Råd eg gjev men ikkje meir.

Treas skugge og fossens brøl er der og svinn ei hen.
Eg vandrar vekk uti mørkret, sjølv om eg ei kjem att igjen.

La vie en forêt dont noir et calme donnent la vision.
Un feu offre lumière au voyageur. Les bois se jouent au son du violon.

Je sais aider le troll et l’homme. Je guide les perdus.
J’offrais en savoir le feu et l’eau. Je guidais mais pas plus.

Il restera l’ombre des arbres et les cascades grondantes.
Je m’enfonce dans le noir, sur une voie sans retour et errante.

Fortidens skygger

  • norsk

Over fjellet vendte jeg min fot. En som ensom vandrer, med faste skritt … Han følger meg! Han følger meg! ”Gå!” ba jeg ham, men da fulgte han på. Han følger meg som var jeg Vandrern selv. ”Hva vil du?” Han følger meg fortsatt …

Dag åtte:
Jeg har prøvd å riste ham av meg, men det virker som om han ser hvert eneste trekk jeg foretar meg. Jeg har gått lenge uten rast, og langt, men han følger meg. Han roper ting etter meg. Mye av det han sier er ting jeg helst vil glemme, men som ljomer fra berg til berg inni hodet mitt. Han følger meg! Om han bare kunne holde kjeft, eller om alt var løgn, men løgn er ikke i hans natur. Hvis han tar meg igjen vet jeg ikke råd. Enkelte ting blir man ikke kvitt. Enkelte minner henger igjen, enkelte ord sagt, enkelte handlinger gjort, og alt er følger.